Refleksjon

Læringsmål 1. Å utvikle en helhetlig digital presentasjon av et produkt og arbeidsprosess i design- og håndverksfag

I min oppgaveløsning ser jeg dette læringsmålet opp i mot støttefag, i sammenheng rammeplanmål 3f: Kunne bidra til å videreutvikle yrket/yrkesområdet og yrkespedagogisk virksomhet i samspill med lokale og nasjonale kompetansebehov i samfunnet og i arbeidslivet

Form og formbeskrivelse der et møbel skal skapes, har muligens vært underkommunisert. Møbelsnekkeren jeg var hos, mente at arbeidstegning og planlegging var undervurdert i dagens fagopplæring. Han mente at formforståelse og nøyaktighet ble utviklet gjennom manuell utregning og opptegning, eksempelvis målene på en trapp. De digitale verktøyene vi har i dag regner ut dette automatisk, men da går en del av faget tapt, mener snekkeren.

Digitale verktøy kan sees på som et tohodet troll, på den ene siden har de svelget kunnskapen vår, på den annen side er veien tilbake til den samme kunnskapen gjennom det digitale rom. Mange lærere og yrkesutøvere er fortsatt skeptiske til digitale verktøy, men elevene derimot befinner seg i det digitale rom nærmest døgnet rundt.

Om du har en PC idag, er mulighetene ubegrensede til å lage gode visuelle presentasjoner. Jeg begynte å lage mine egne hjemmesider for tolv år siden. Siden da, har den digitale utviklingen stadig gitt oss bedre verktøy for dette, og vi må ikke være redde for å ta de i bruk.

Digitale ferdigheter er nødvendig i dagens samfunn- og arbeidsliv. Samtidig befinner vi oss i en tid der sammenheng mellom produkt og prosess ikke lenger er allmenn kunnskap. Dette er noe programfagene Produksjon og Kvalitet og dokumentasjon kan gjøre noe med, men det stilles store krav til digitale ferdigheter innen visuell fremstilling.

Og skal de nye yrkesutøverne lære å benytte seg av det digitale rom til å innhente informasjon, eksperimentere med form, farge og komposisjon, utvikle og produsere håndverksprodukter og tjenester, delta i faglige nettverk og dokumentere eget arbeid og egen læring og kompetanse (Udir.no), stiller dette høye krav til lærerens digitale kompetanse. Jeg har erfart gjennom studiet ved høyskolen og gjennom min jobb som lærer at den digitale kompetansen er relativt lav både blant elever, yrkesutøvere innen håndverksfag og lærere. Bruk av digitale verktøy blant disse gruppene begrenser seg ofte til program som Itslearning, tekstbehandling, enkel bildehandling, spill og noe blogging.

 

Læringsmål 2. Å bruke redskap og teknikker til å laget et enkelt produkt innenfor faget trearbeid.

Gjennom arbeidsprosessen har jeg erfart at arbeid i et snekkerverksted er forbundet med stor sikkerhetsrisiko. Snekkeren jeg samarbeidet med var tydelig på dette fra første dag. Maskiner er konstruert for å skjære gjennom harde materialer, og skiller ikke mellom menneskefingre og trevirke. Mange har kappet av fingre i en sag, og jeg var millimetere fra å få to avstumpede fingre. Jeg var heldig og fikk bare hakk i to negler i stedet. Om jeg skal jobbe med trearbeid i skolen, vil jeg derfor unngå å involvere maskinell saging. Sånn sett er det å lage produkter med mye kapping for å lage et skrog lik digipuffen, ikke så godt egnet i en skole med dårlig lærertetthet.

I prinsippet har jeg lært en gammel sammenføyningsteknikk ved hjelp av lameller, denne teknikken går det an å eksperimentere videre med, prinsippet er to hull og en treflis til å fylle det med. Det er ferdige treplugger å få kjøpt, og elever kan lære å dimensjonere hullet riktig. Alle håndholdte freser og bormaskiner krever en stø hånd og nøyaktighet. Det er øvelser jeg kan gjøre med elever. Elever kan selv designe produkter basert på denne sammenføyningsteknikken. Siden jeg har lært å sette opp en kappliste, kan kappingen bestilles hos den lokale byggevareleverandøren.

Jeg har lært noe om vurdering av trematerialer som egner seg til å lage en geometrisk form, uten bruk av spiker eller skruer. Arbeidsprosessen, som består av enkel formgiving, oppmåling og arbeidstegning, gjennomføres ved hjelp av teknikker for beregning av avstander gjennom prøving av dimensjoner på bor og innstillinger av maskiner som sager og freseverktøy.

Av og til gjør snekkeren feil. Jeg har lært at dette kan rettes for eksempel ved hjelp av sponsing – å tette hull, med treflis og lim og å skjøte limtre ved hjelp av trelim og tvinger. Begge teknikkene er å finne under prosess.

Tidligere har designprosessen vært mindre synlig i formgivingsfag, mitt første møte med denne prosessen var på vk1 tegning-form og farge. Da gjennom modellen til Bratteli Moen. Den gangen hadde vi ikke verktøy som kunne synliggjøre designprosessen på samme måte som idag. Produkt og resultat var mer i fokus. Innhenting av informasjon og eksperimentering med form, farge og komposisjon foregikk i det fysiske rommet, gjennom testing på materialer. Inspirasjonen ble hentet i de fysiske omgivelsene, eller i bøker. Alt kan ikke gjøres digitalt, verkstedkunnskap er nødvendig, men jeg tror den digitale kløften har blitt for stor og mange håndverksfag har havnet i bakevja, fordi gårsdagens håndverkergenerasjon er en minoritet i den digitale verden. Jeg håper at det gode tradisjoenelle håndverket skal bli synliggjort ved at yrkesfagene kommuniserer med opplæringen ved riktig bruk av digitale verktøy.

I veien vider håper jeg www.digipuff.no kan være et digitalt puff for gamle håndverkstradisjoner.

 

 

Form og Formbeskrivelse

Emne DH3100 ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Design: Marit Rønstad - Desember 2012

© Copyright 2012. All Rights Reserved.